Rådyrjakt

Buejakt er i sannhet en utfordring for jegeren.  Sammenligner man med ordinær jakt med kruttvåpen er fellingsforholdet 1 til 10 i kruttjegerens favør.  Å klare å liste seg inn på dyret uten å bli oppdaget, kan være en utfordring for den beste.  Har man klart å komme seg nær nok, vil fortsatt vinkelen dyret har mot jegeren, være avgjørende for om det er forsvarlig å løsne skudd eller ikke. 

Dersom man oppdager at dyret vakter, er jegeren oppdaget, og man skal avstå fra å skyte.  Lydens hastighet er raskere enn pilen, og dyret kan bevege seg i det man trekker av.  Sjansen for å få et dårlig treff er for stor.  Dette er en grunnregel for en buejeger!

En buejeger vil avstå fra å skyte fra posisjon 1 dersom avstanden er for stor.  Til det er målet for lite.  Fra posisjon 4 vil man mest sannsynlig bli oppdaget innen man er kommet i skuddposisjon.  Den mest ideelle skuddvinkel er fra posisjon 2.  Sjansen for å bli oppdaget er liten samtidig som man har mulighet for et dobbeltsidig lungeskudd.

I posisjon 1 er treffområdet størst, men sjansen for å bli oppdaget er stor.  Posisjon 2 gir en god mulighet med mindre sjanse for å bli oppdaget og et godt treffområde.  Posisjon 3 gir det beste utgangspunkt i forhold til å bli oppdaget, men treffområdet er lite og jegeren må virkelig ta hensyn til avstand og egen presisjon.  I posisjon 4 vil sjansen for å bli oppdaget være størst, og muligheten for å kunne avgi skudd dermed minst.

Dette illustrerer noe av buejaktens egenart.

Det er synd den norske buejeger må til Danmark for å praktisere, dog ikke uten dansk buejegerprøve.