|
Buejakt Det finnes mange forståsegpåere
som uttaler seg om buejakt. Ofte bygger uttalelsene på antakelser og
egne vurderinger fattet på feil grunnlag.
Det kan for en utenforstående være vanskelig å skille mellom
fakta og ren spekulasjon. La oss slå fast at buejakt er like humant og effektivt som ordinær jakt med kruttvåpen. Når det er sagt, må man legge til at dette er under visse forutsetninger. Forutsetningene er noe av hva potensielle buejegere må lære seg for å bli kvalifisert. Compoundbuen er like treffsikker som en rifle, dersom man sammenligner på våpenets praktiske skuddvidde. Buen er et kortholdsvåpen med praktisk skuddavstand på ca 25 meter. Det betyr ikke at man ikke skyter nøyaktig på større avstander, men hensynet til viltet er lagt inn som en begrensning. Pilen har mye lavere hastighet enn kulen, og mulighetene for at dyret kan bevege seg i det man trekker av, gjør at man setter anbefalt maks avstand til ca 25 meter. For større og tregere dyr kan denne avstanden økes vesentlig. En moderne jaktspiss skjærer seg gjennom dyret og lager en sårkanal som bidrar til hurtig blodtap og sjokk (begrepet sjokk vil si hurtig tap av blodtilførsel til hjernen). I tillegg vil et hurtig og fullstendig tap av lungefunksjon også bidra til en hurtig død. Blødningen ved skudd med jaktspiss, er vesentlig større enn den man får med en riflekule, der vevet rives i stykker. En blodåres automatiske mekanisme trer ikke i funksjon på samme måte, når den snittes over av et barberblad, som den gjør når den rives i stykker. Dette kan illustreres med hva som skjer når man skjærer seg under barbering. Det er vanskelig å stanse blødningen. Et skrubbsår derimot blør på en annen måte. Disse forholdene gjelder også til en viss grad for større blodårer.
|
Det psykologiske sjokk forårsaket av trykk og lyd ved for eksempel hagleskudd, og i mindre grad ved lange rifleskudd, forekommer i svært liten grad under buejakt. Ved jakt med hagle vet man at psykologisk sjokk er årsaken til at dyret ofte dør på stedet. Dette til tross for at haglene bare har kommet inn under skinnet og inn mellom ribbenene. På storviltjakt med rifle skytes det på lengre hold og man kan anta at den psykologiske delen kun er påvirket av trykket fra kulen og i mindre grad av lyden fra skuddet. Trykkvirkningen fra en kule er vesentlig mindre enn skudd fra en hagle på kloss hold. Dette ser man ved at en elg skutt på lengre hold sjelden faller på stedet. Til det er det psykologiske sjokk for lite. En pil med jaktspiss derimot, vil passere gjennom dyret uten at store smerter er involvert. Oppdages ikke jegeren kan resultatet bli at dyret dør uten å beveger seg fra stedet der det ble påskutt. (Begrepet smerte er vanskelig å diskutere, men er her en antakelse basert på dyrets reaksjon etter å ha blitt gjennomskutt). Ved treff i det sentral nervesystem vil virkningen fra en kule og en jaktspiss være lik.
|
